Les historien om hvordan Heimevernet gikk fra å være landets viktigste militære styrke i årene etter krigen til å bli relativt marginalisert av en stadig voksende hær fram til 2000-tallet.

Lite utstyr og mange mann er den mest passende overskriften om Heimevernet på slutten av 1940-tallet.

Historien om HV-07 og HV-08 er en historie om en organisasjon som har endret seg med tiden. Skal en lære av historien må man kjenne den.

− I arbeidet med denne boken har vi gått gjennom tusenvis av gamle papirer, planer og idéer, som stort sett ble liggende i arkivet og glemt. Vi håper at denne boken kan bidra til å gi en oversikt og lærdom om alle medlemmene av HV som gikk opp stier og hadde idéer, sier Nils Helge Amdal, som sammen med Asgeir Ueland har samlet historien om Rogaland og Agder Heimevernsdistrikt mellom to permer.

Trange budsjetter

− Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet, eller Bjerkreim-cocktailen, på nytt, påpeker de to.

At det manglet utstyr og var trange budsjetter, var delvis en følge av HVs suksess. Man hadde regnet med at det ville komme omtrent 40 000 mann i organisasjonen basert på de fem krigsårskullene som ikke hadde avtjent verneplikt. Men alle de frivillige førte til at man stod med omtrent 100 000 rulleførte HV-folk.

Tilbake til start

− I dag er vi på mange måter tilbake der det hele begynte i 1946, mener Amdal og Ueland.

Kanskje var det Olav Gauslands erfaringer fra de harde kampene i Belgia og Nederland, som gjorde at han ble ansett som den beste til å etablere Heimevernet i Rogaland.

“Den siste krigen har imidlertid vist at vi kan vente at en fiende under aksjon mot vårt land vil gå til angrep hvorsomhelst og nårsomhelst det passer ham.

HV vil ganske sikkert måtte ta det første og kanskje hardeste støtet under et fiendtlig [sic] angrep mot oss. Saken kan være avgjort før de andre avdelinger er mobilisert.

Hvordan vil utviklingen bli i fall angriperen velger å besette Haugesundshalvøya for å opprette base der? Og hva kan HV der gjøre for å hindre landing av tropper fra luften og sjøsiden? De spørsmål har jeg ofte stillet meg selv”, skrev Gausland.

Et speil av det norske samfunnet

Historien har også vist at om man forsøker å spå om framtiden, så havner ens spådommer ofte på historiens skraphaug. Dessuten er man da over i profetenes oppgave, og de spår som oftest dom og undergang. Det er også nok å prøve å forstå den turbulente tiden vi lever i. Mye av den sikkerhetspolitiske framtiden vil være avhengig av utfallet av krigen i Ukraina.

Det er flere titusener som har gått, stått, frosset, blitt våte og skutt med ulike våpen og med ulike uniformer for HV-07 og HV-08 gjennom historien. De har åpent opp nye kontakter, skapt unike miljø, ledd mye og gjort mange ting som er rare, men også gode. Heimevernet har vært og er et speil av det norske samfunnet. Det vil det nok også være i framtiden.

For mer informasjon om boken, klikk her!